Twitter-revolusjonen er død, lenge leve revolusjonen
Twitter-revolusjonen ble opptøyene og demonstrasjonene i Iran sommeren 2009 kalt. Regimet sitter fortsatt, så å kalle hundretusener og kanskje millioner av twittermeldinger merket med #iran og #iranelection for en suksess vil være en overdrivelse. Det positive er at det bidro til å sette Iran på dagsorden. Bilder og video kom ut sammen med oppdateringer om situasjonen slik demonstranter, aktivister og vanlige folk i Iran opplevde den. Til tross for innsatsen sitter regimet fortsatt.
Jeg var en av dem som overvåket twitterstrømmen og re-tweetet og twittret om Iran. Innerst inne så forstod jeg at det sannsyligvis var til liten hjelp for de i Irans gater, men det var bedre en ingenting.
I likhet med Austin Heap var jeg inne på tanken om å sette opp proxy servere for å gjøre noe mer konkret, men det hadde jeg for lite kunnskap og resurser til å gjøre, og ifølge Heap så var det heller ikke særlig effektivt. Irans nettforsvar blokkerte proxyene like raskt som de kom opp, ifølge en sak i Newsweek.
Etter å blitt kontaktet av anonym iransk kilde som delte intern dokumentasjon om irans nettforsvar begynte Heap å jobbe på en annen måte. Programeren begynte på snekkre sammen programmet som fikk navnet Haystack, eller høystakk på norsk. Programmet skal gjøre det mulig for de som har det installert å bruke internett inne fra Iran uten å bli stanset av brannmurer. Katt og mus leken med stadig ny proxier kan være over.
Jeg har ikke satt med grundig inn i hvordan Haystack virker, men om jeg har oppfattet ting rett så skal det kamuflere hvilke sider man besøker. For de iranske nettovervåkerene ser det ut som man surfer på lovlige sider, mens man i virkeligheten besøker sider de ikke liker.
Nå skal jeg gjøre noe mer konkret i kampen for et fritt og demokratisk Iran. Jeg skal donere noen kroner til Haystack-prosjektet og jeg skal finne fram USB-minnepinner som jeg ikke bruker og sende dem til prosjektet slik at de kan deles ut til de som virkelig trenger dem.
