Søndag gikk toget fra Istanbul til Damaskus. Med en gang kan jeg fortelle at Taurus Express ikke er noe for deg om du MÅ være i Aleppo eller Damaskus på et spesielt tidspunkt. Ting tar litt tid. Togturen jeg hadde regnet med skulle vare i 36 timer endte til slutt opp med å være i 48 timer.
Var det kjedelig? Overhodet ikke.
Underveis ble jeg kjent med flere andre på reise. Algerisk-belgiske Said skulle ta silkeveien til Kina, den svenske Ph.D. studenten Aurora var på vei til Israel, et nederlandsk ektepar skulle møte journalistsønnen sin i Damaskus og reise videre til Beirut for å drikke te med ambasadøren der, den tyske Stern-freelanceren Matthias skulle til Damaskus for å studere arabisk i noen måneder.
Det var mange flere ombord på toget, men den lille gruppen av mennesker er de jeg fikk best kontakt med.
Aurora, Matthias og jeg har delt hotellrom i Damaskus i en natt og har nettop byttet hotell og deler nok en gang rom. Rommet med tre senger koster $40 - ingenting å utsette på prisene med andre ord.
Prisene og antall stjerner et hotell har blir fastsatt av det syriske kulturdepertementet. Hotellet vi hadde første natten hadde to stjerner, det har også hotellet vi har byttet til. Men det stor forskjell på standarden alikevel. Prisene blir også regulert fra sentralt hold og har ikke vært justert siden 1991 på hotellet hvor vi bor nå.
I går klarte jeg å knuse et brilleglass og regnet med at det ville ta mange dager å få tilpasset nytt glass.
Feil!
Vi fant frem til en optikker som var stengt, men heldigvis hadde nevøen butikk rett over gaten. Nevøen ringte onkelen som kom tidlig til butikke for å hjelpe meg. Det er service!
Optikkeren kikket på brillene og signaliserte at det ville ta “tre”. “Tre” hva skjønte jeg ikke. Jeg kan ikke arabisk og optikeren kan ikke engelsk. jeg regnet med at det ville ta tre dager. Feil! Misforståelsen ble oppklart og det viste seg at brillene ville være ferdige klokken tre. Fire timer var alt han trengte. Og prisene var latterlig lav. Et knust glass kostet 40 - førti - fire null - kroner å erstatte. Nærsynt, skjeve hornhinner, hele pakka. Ført kroner! Jeg gav optikeren 100 syriske pund i tips - ca. ti kroner.
Resten av dagen gikk med på surre rundt og prøve å orientere seg.
I dag jobber Aurora med dpoktograden sin om film i midtøsten, Matthias er hos imigrasjonsmyndighetene mens jeg sitter på hotellrommet og rabler ned disse ordene.
Resten av dagen skal Matthias og bruke til å være turister. Se gamle ting og gå rundt med store øyne bare se på livet i Damaskus gater. Senere møter vi Aurora for lunsj og middag.
Hvor lenge jeg blir i Damaskus vet jeg ikke, men sannsynligvis ut uken. Vi møtte en fransk student på toget som bor og studerer politikk på det franske universitetet i Beirut. Hun anbefalt oss på det sterkeste å reise dit. En fantastisk by hun hadde savnet hvert minutt de to ukene hun hadde vært i Frankrike på ferie.
Jeg er ganske sikker på at neste stopp blir Beirut.
Uncategorized
Damskus, Syria
